SISTE:

Se din hest i sakte film via 1200 bilder i sekundet

Roy Jacobsen Trav24 30.08.2010 19:09

Ny teknologi gjør det nå mulig å se hester trave i 1.10-fart i sakte film, ordentlig sakte film. Dermed er det nå langt lettere å finne balanseringsfeil og ikke minst forebygge skader på en helt annen måte enn for bare 5 år siden.

Det er hovslagerfamilien Heidenberg som nylig har flyttet inn i sine nye lokaler i Idrettsveien i Fredrikstad som tilbyr dette i tillegg til sine mange kurs. Sjef for kursene er lillesøster Guro. Først etter flere år med prøving og feiling føler de seg trygge på at det de nå kan tilby sine kunder er ren kunnskap, basert på naturens regler og anatomi som er satt i system via en datamaskin.

- Jeg er egentlig dataingeniør sier sønn Marius Heidenberg når vi ankommer skolen, men jo mer jeg tenkte på alle de hestene som travet rundt om på landets baner jo mer sikker ble jeg på at det finnes måter å hjelpe dem på. Det florerer med ukurante hester og med våre analysemetoder kan vi hjelpe veldig mange til et langt mer rytmisk trav. Ikke alle, men mange presiserer Marius med støtte fra pappa Torkil.

Hvordan lurte vi egentlig mest på.

- Når vi reiser rundt å filmer hester er det fasinerende å se hvor forskjellig hestene traver forklarer han oss på vei inn i noe som ligner et klasserom. Og det er akkurat hva det er.

- Velkommen og sett dere ned så skal jeg vise litt hva jeg mener på tavlen her (bildet).

Etter en drøy halvtime i klasserommet er vi overbevist. Jo fler videoer av mer og mindre kjente travhester vi fikk se jo mer forstod vi hva datanerden snakket om før vi gikk inn. Om vi trekker fra de formlene han skrev på tavlen. Noen ganger er det bedre bare å nikke og si ja og ha.

Når en hest lander er det mest optimalt at framben og bakben lander så likt som mulig forklarer Marius. Da fordeler man belastningen best. Vi fikk se hester som hadde høyre framben 20 centimeter over bakken når venstre bakben traff bakken og tok all støt fra den 600-700 hundre kilo kroppen. Da sier det seg selv at det ikke er optimalt med krefter igjen i det steget til å skyve fra med slik at fremdriften på den måten blir kraftig redusert.

- Det er klart at denne hesten på sikt vil få vondt i det benet han treffer bakken først med eller at problemer blir sekundært ved at det setter seg en annen plass oppover i benet eller ryggen. Nå er teoretikeren på gli og ordene flommer ut av munnen. Men vi som er elever henger med og skjønner godt hva han mener nå. Det er ofte slik at ting blir enklere å forstå når man første tenker på rette måten.

Etter flere skoninger og balanseringer gikk denne hesten til slutt helt fint uten framsko og en buss som var klippet av i flere omganger før vi fant den optimale balansen og vekten han behøvde for å trave perfekt. Dermed vet nå treneren hvilke vekt han skal ha på hesten for at den skal fungerer best mulig.

En rekke hester lander også omvendt, altså med frambena lenge før bakbena. De hestene blir med stor sannsynlighet halt rimelig fort.
Noen hester trenger så radikale forandringer at det ikke lar seg gjøre over en skoperiode. Det tar tid men det lønner seg for dette er på ingen måte en dyr behandlingsform.

Vårt dataprogram gjør det også mulig å regne ut belastningen for hvert steg en hest tar. På den måten kan vi se hva som ikke fungerer og ved hjelp at et varmesøkende kamera kan vi også se hvor i benet hesten sliter. Er man tidlig nok ute kan nesten et hvert problem fikses men ikke alle.
Med et høyhastighetskamera som tar opp til 1200 bilder i sekundet ser man veldig lett hvordan hesten plasserer bena i bakken.

På Hovslagersenteret har de nylig gjort innkjøp av en tredemølle og på den blir hestene filmet før de blir skodd (bildet). På den måten er det veldig lett å sjekke om balansen ble riktig etter en skoning, gjør den ikke det er det tilbake i smia for ny korrigering.

Se videoeksempel med høyhastighetskameraet deres her

Men dette går jo i joggetempo?

- Når en hest fungerer 100 % i denne farten gjør den det også i full fart er vår erfaring.
Idèt vi blir vist hvordan dette fungerer i praksis kommer travtrener Gro Anita Nordby inn med superkapable Kendricks Victory. Hesten spaserer inn på møllen, blir filmet også satt i smia igjen for verking av pappa Torkil.

- Dette er veldig interessant sier Nordby som selv skal gå deler av skokurset på Norsk Hovslagersenter.

 

- Følg med nå forklarer Torkil (bildet) som er den som tar seg av verking og korrigeringen. Her er det snakk om å ta av en millimeter eller to innvendig i drakten, ikke mer forklarer Torkil. Det er utrolig hvor lite som skal til noen ganger. Jeg ønsker at hesten skal gå så tett innpå det normale, eller det naturlige om du vil som mulig. Små endringer eller feil kan få dramatiske utfall. Det er små marginer i denne sporten, jeg er rimelig sikker på at det også finnes mange hester som varierer i sine prestasjoner grunnet dårlig skoing.

- Vi har nå så mange hester på film at vi anser at vi besitter en viss rutine. Vi er i gang med tette samarbeid med kjente travtrenere flere steder i landet og flere er på vent. Vi reiser rundt og besøker trenere og jobber med hestene til vi er fornøyd. Så kan også deres hovslagere få lære mer om hva som er optimal balanse for hestene slik at de blir mer selvhjulpet til neste gang.

Bl.a. Øystein Tjomsland har vi jobbet mye med. En trener med sans for detaljer og ny viten. Vi er hos Øystein ca. hver tredje måned og går igjennom mange av hans hester.

Vi tok en prat med Tjomsland (bildet) for å høre hva han synes om opplegget.

- Dette er et ledd i helheten av min trenervirksomhet som er viktig. Selve fremgangsmåten er ikke noe nytt men man skjønner fort viktigheten av det når man ser hvordan de jobber. Spesielt på mine unghester har dette hatt stor effekt, men også på flere av løpshestene. Og da tenker jeg først og fremst på skadefrekvensen. Med riktige vinkler blir det langt mindre skader og jeg kan trene mer effektivt uten brudd underveis. Det blir også billigere for eierne i lengden.

Det er mange hester som går med alt for lange høver, spesielt framme og det resulterer ofte i knehalthet. Enkelt og greit. Å vite overrullingspunktet er viktig og ikke minst hvilke sko og balanse man bør ha for å få det så optimalt som mulig.

Å se hvor stor forskjell noen millimeter har å si er fasinerende. Da sier det seg selv at en selvlært hovslager kommer til kort mot en utdannet fagperson. I denne sporten finnes det ikke noe fasitsvar men med denne kunnskapen kommer man lengre avslutter årets trener i 2009 Øystein Tjomsland.

Norsk Hovslagersenter utdanner rundt 30 nye hovslagere i året. Fem ivrige kurselever lager sko fra bunnen av mens vi er på besøk.

- Kall deg for guds skyld ikke for hovslager før du kan varmsko en hest utbryter pappa Torkil. Og med varmsko mener han at man selv kan smi en sko ut fra et rett jern. Kvaliteten på hovslagere er ikke like god over alt for å si det mildt sier Heidenberg sr. mens han stadig blir mer ivrig på å fortelle om benvinkler, skotyper, belastninger og hvordan en hest egentlig bør skos i forhold til benstilling.

Alle våre kurselever må først gjennom to uker med ren teori i klasserommet som dere allerede har sett før de får begynne med noe praksis. Å kunne anatomien er viktig forklarer han Torkil.

Nå ønsker familien å utøke sin satsning på høyhastighetskameraet slik at de kan hjelpe flere hester til et bedre liv og bedre prestasjoner. For det er jo i utgangspunktet det alle ønsker.

Alle foto: Trav24.no (klikk på små bilder for å få dem større)

Tips en venn


Kommentarer (0)

Trav24 forbeholder seg retten til å ikke publisere useriøse kommentarer.
Kommentarene publiseres ikke før de er godkjent av Trav24.


Logg inn eller opprett en brukerkonto for å skrive kommentarer.
NB: Det er gratis å registrere seg!