Engasjerende kaldblodsmøte på Momarken

Jahn Schou, Per-Ole Tysland, Jan Roar Mjølnerød, Kjeld Henning Sandem, Nils Ø. Vallesether og Ole Ødegaard var det flere taleføre i salen.

Alt fra dommedagsprofetier til de som mente at det faktisk stod ganske bra til med rasen. Leder Ole Johnny Hansen ønsket de fremmøtte velkommen og ga umiddelbart ordet til Per-Ole Tysland som igjen la frem en del fakta om rasen.

Kaldblodsutvalget som er satt ned av DNT for å se på hva som kan gjøres har som intensjon å se på følgende. Selve kaldblodssporten, avlsstimulerende tiltak, unghestsatsningen, startprosenten hos kaldblodshesten, premiefordelingen, løpsutskrivingen og det nordiske samarbeidet.

I 2008 var det 2.231 kaldblodshester til start i løp her hjemme, til sammenligning var det 3.605 varmblodshester. 2.118 norskfødte kaldblodshester og 2803 norskfødte varmblodshester.

Premiefordelingen har sakte men sikkert gått i favør varmblodshesten siden 1990-tallet. Med en fordelingsnøkkel som var 53/47 i favør varmblodsen til 59/41 i 2008. Ser man bare på norskfødte hester er det motsatt. Her hadde kaldblodsen overvekt med 61/39 prosent til 56/44 i 2008. Tysland var også veldig klar på å fjerne en myte i travsporten. - Det finnes ikke noe skriftlig vedtak på at fordelingsnøkkelen skal være 50/50.

245 kaldblods 3-åringer kjempet i 2008 om ca 10 millioner kroner, 307 4-åringer kjempet om 14 mill mens 364 5-åringer hadde hele 17 millioner kroner å fordele. Startprosenten på de kalde 3-åringene ligger på 28.8.

Løpsutskriving

Knut Arne Ødegaard var opptatt av løpsutskrivingen, han fikk svar fra sportssjef Sandem om hvordan det fungerte, Ødegaard mente uansett at det er mye å hente å dette området. Spesielt mente han at en bedre samordning mellom østlandsbanene må være mulig å få til. Broder Ole Ødegaard foreslo direkte til Tysland at man kunne innføre et bidrag til oppdretter for hver bedekte hoppe som et stimlerende tiltak og fikk støtte fra flere for det.

- Jeg tar det med videre til komiteen sa Tysland mens vi fikk vite at det ikke var lenge til de skulle legge frem sine forlslag til DNTs styre. Jeg kan ikke si hva som blir resultatet av vårt arbeid for det vet jeg ikke selv enda men de som venter på revolusjonerende endringer kan bli skuffet la Tysland til.

Helsvart fremtid

Bjarne Syvertsen ba om ordet og han så mørkt på situasjonen, svært mørkt. Uten å gå for mye i detalj mente han at kaldblodshesten nå snart var en B-rase man helst ville ha ut av hele sporten. Det virket i hans øyne ikke som om noen lengre tok vare på kaldblodshesten og de ansvarlige burde stilles til ansvar mente han, det skal legges til at han var relativt ensom om dette standpunktet.

Mønstringsløp

Mønstringsløpsordningen var et hett tema. Det ble foreslått at rasen som i utgangspunktet er en senere utviklet rase enn varmblodshesten igjen burde få vinteren som 3-åringer på seg til å fullføre sine mønstringsløp. - Jeg er ikke enig sa trener Jan Roar Mjølnerød. Om vi setter grensen til 1.mars eller 1.mai er det de samme hestene og folkene som da kommer ut og skal hente sitt "bidrag" i siste liten. Hestene bør jobbes mer med og være klare før den tiden kommer mente Mjølnerød.

Dette støttet Per-Ole Tysland mens Nils Olav Holm bl.a. var av en annen oppfatning. - Det må være en gulrot i enden mente han og følte seg sikker på at en fjerning av mønstringsløpene vil være katastrofal. Kjør langt flere DNTs unghestserieløp med 25.000 i førstepremie slik at hesten får tid til å vokse med grunnlaget sitt. Kaldblodshesten blir sterkere av å gå løp, han utvikler seg på den måten. Da er det i mine øyne bedre for hestens del å tjene 50.000 kroner via to løp enn ett. Å tjene 100.000 på en gang kan være drepen for hester så tidlig på året la han til og tenkte på satsningen til DNT via Vårfinalen.

Fortsett der vi er i dag

Ole Jørgen Engh mente de som hadde vært med å skape dagens kaldblodshest burde være stolte av den jobben som er gjort. At vi nå har en "elite" hvert år som er langt bedre enn de nest beste har sin sammenheng med at foredlingen av kaldblodshesten er relativt fersk. Det tar noen generasjoner før vi får enda flere gode, klarer vi bare å øke antallet fødte hester så vil vi om noen år ha langt bedre hester også. Å reversere rasen nå blir helt håpløst. - Hvem vil ha tilbake den rasen vi hadde på 70-80-tallet?

Hva gjør vi med hoppene?

Når skal vi sette en hoppe i avl spurte Vallesether. Det er bevist opp til flere ganger at det er unge friske hopper som avler best. Det bør det også legges til rette for via flere hoppeløp i ung alder, så kan vi jobbe for at dem settes tidligere i avl.

Personlig spør undertegnede da av nyskjerrighet, hva er en ung hoppe. 3, 4, 5, 6 år eller eldre? Jeg mener at man fordeler pengene blant hoppene langt bedre om man setter ned førstepremien i løp og ikke skriver ut rene hoppeløp for hopper eldre enn 8 år. Da må de enten være gode nok til å kjempe mot hingstene og på den måten gjøre seg fortjent til føden, ellers kan man avle på hesten. Dette gjelder selvfølgelig også for varmblodshesten i mine øyne. Nå er det rett og slett for høye premier i V75 løpene. Det inspirerer ingen til å avle på sine hopper når de uten å være på trippelen en eneste gang i løpet av året likevel kan tjene 2- 300.000 kroner.

Alt i alt var det en svært positiv tone på møte som absolutt må ses på som vellykket. Her har andre lag og foreninger noe å strekke seg etter.

Foto: Trav24.no