Ikke tid for Årets Oppdretter i nåværende form

I travsporten snakkes det mye om at det er mangel på nye eiere. Mangel på kunder er hovedårsaken til synkende bedekningstall. Jeg tror det må trekkes opp noen tydelige røde tråder som gjennomsyrer sporten. 1) Eierne må settes mer pris på enn idag. Her er ikke DNT i nærheten av å lokke mange nok til å investere i travhest. Hovedårsaken er innlysende. Det er altfor lite å tjene, i forhold til det koster å eie en travhest som står på trenerstall. Og antall hesteeiere som har travhest på egen gård synker i takt med urbaniseringen. Hingsteavgifter, treningsutgifter og veterinære utgifter blir i sum altfor kostbart i forhold til det man realistisk sett kan vinne i form av premier. Det er i realiteten umulig for en vanlig mann i gata å ha råd til å eie en travhest alene hvis den skal stå på trenerstall. Da må vinne minst ett vanlig løp en gang i måneden for å gå noenlunde i balanse, og det er det veldig få som gjør. Oppdretterne selger i realiteten idag i stor grad en drøm, ikke en virkelighet. Da må man nødvendigvis lokke med de store premiene, paralellt med at man har tilfredstillende premieskalaer i hverdagstravet.
Og jeg mener det i fremtiden er like viktig å beholde gamle hesteeiere som å verve nye.

2) Oppdretterne må settes mer pris på. Det finnes ingen fremgangsrike land innenfor noen sportshesterase, som ikke har ett sterkt og bærekraftig oppdrett. Utenlandsk oppdrettede(selv om de er norskregistrerte) topphester vil aldri oppnå den samme popularitet som ditto norskoppdrettede.Dermed er det viktig for profilering av sporten at det blir oppdrettet nasjonale og internasjonale stjerner i Norge. Og det kreves en stor bredde for å ha muligheten til å få frem en internasjonal stjerne. Dermed må statusen til oppdretterne også forbedres. Pris for årets oppdretter må ikke gjemmes vekk som langt mindre viktig enn de andre. I dag er det gallaer på to nivåer. De lokale gallaene og den store Hestegallaen som er felles for alle sportshest rasene. På denne gallaen har man idag ikke funnet plass til årets oppdretter, årets stallmann/nykomling og årets hoppe, som det ville vært god plass til på en egen travgalla. Hver av disse tre prisene kunne vært slått sammen i tid slik man gjør når det gjelder årets trenere på Hestegallaen. Da kommer alle vinnerne fra hver hesterase frem samtidig. Det ville utvidet gallaen med muligens en halvtime, men det kunne sikkert skortes ned på andre ting slik at den totale tiden ikke ble nevneverdig øket.

3) Det må satses mer på hopper, slik at de blir lettere å selge enn det som er tilfelle idag. Det er selvsagt at alle større hoppeløp skal ha pokaler også til oppdretter. Varmblods- og kaldblodsgruppa kom her med forslag til forandringer som er blitt realisert. Men det mangler ennå endel før det er godt nok til å lokke langt flere til å kjøpe hoppe kontra hingst. På 50- og 60 tallet, var det like vanlig at en kaldblodshoppe vant Derby som en hingst. Idag er det 30 år siden ei kbl hoppe vant Derby. Hovedårsaken kan være så enkel at man som eier gir en hingst langt bedre muligheter enn ei hoppe. Isåfall kan dette forandres ved å høyne statusen til hoppene. Gi pris til Årets hoppe, slik som de gjør i Sverige. Gi pokaler til oppdretterne i alle de store hoppeløpene. Forhøyelse av premiene til hoppene er allerede satt igang men en større holdningsendring må til.