Trav24 login

Glemt passord?

 

Meny

 

Travets ordbok

Hestens anatomi

1.Øre. 2.Pannelugg. 3.Øye. 4.Neserygg. 5.Kinn. 6.Nesebor. 7.Overleppe. 8.Hake. 9. Kjevegrop. 10.Strupe. 11.Bringespiss. 12 Bringe. 13. Albue. 14.Underarm. 15.Framkne. 16.Hov. 17.Hovballe. 18. Kodeledd. 19.Pipe. 20.Buk. 21.Lyske. 22.Bakkne 23.Kronrand. 25.Hase. 26.Underlår. 27.Hale. 28. Halerot. 29.Kryss. 30.Lend. 31.Rygg. 32.Manke. 33.Mankam. 34.Man. 35.Nakke. 36. Hals. 37.Skulder. 38.Ribben. 39.Flanke. 40.Lår. (klikk på bilde for forstørring om du leter etter forklaring.

Albue: Et ledd som ligger helt oppunder brystkassen på hestens ben.
Has: Leddet mellom kne og kode på hestens bakben som ligger i høyde med hestens framknær. Spissen som peker bakover når hesten traver er hasespissen.
Hov: Hestens negl. En hard negl som ligger utenpå ben, nerver og sener. Her festes også hestens sko.
Kode: Leddet under skinnbenet. Et ledd som utsettes for stor belastning og er skadeutsatt.
Skinnben: Benet som går fra hasen og ned til koden.

Løpsrelatert:

Amerikanerløp: Løp som er utskrevet over sprintdistanse og autostart. Hesten med lavest grunnlag står i spor én og den med høyest grunnlag står i til slutt. Ofte i spor tolv om det er fullt felt.
Autostart: Startmetode som benyttes når alle hestene starter fra samme distanse. 8 hester i en rekke bak en bil med vinger ut på hver side slik at alle starter likt. Ved flere startende er det opp til fire hester i annen rekke bak de åtte første. Maks 12 til start her i Norge ved autostart.
Diskvalifikasjon: Når en hest er diskvalifisert, enten for en lang galopp, flere små galopper eller sjenering underveis. Sistnevnte blir vurdert etter løpet er ferdig. Galopperende hester blir disket underveis i løpet
Dødt Løp: Når to hester passerer mållinjen helt likt. Delt seier med andre ord.
Ekvipasje: Det er en hest og en kusk, tilsammen utgjør de en ekvipasje.
Halvrad: Et løp som hesten har gjennomført etter at programmet du har i hånden er gått i trykken.
Innringt løp: Et løp som blir avbrutt før slutt av diverse årsaker. Det kan være en ulykke eller en ekvipasje som har problemer slik at de øvrige er i fare. Er under halvparten av løpet kjørt ved innrigning starter vanligvis løpet som vanlig omstart igjen med en liten pause. Er det kjørt over halvparten går løpet stort sett om igjen etter siste løp.
Kusk: Personen som sitter i vognen og kjører hesten i travløp.
Målfoto: Bildet som viser hvilke forskjellige premier hestene får i løp. Mange små bilder blir satt sammen til et bildet som viser rekkefølgen i mål.
Omstart: Samme som tyvstart. Når en ekvipasje passerer startsnoren før startsignalet er godt. På autostart kan det også bli omstart av diverse årsaken som f.eks at en hest ikke oppfører seg og sjenerer andre i oppkjøringen til start.
Overpace: Et uttrykk for at tempoet første delen av et løp er langt i overkant av hva hestene egentlig skal tåle. Det kommer ofte hester som da ikke har vært med på tempoet bakfra og kan vinne slike løp.
Startbilen: Bilen som kjører foran hesten ved autostartmetoden og passer på at de starter likt
Tempotorsk: Om en hest havner langt bak i feltet og tempoet i front er veldig lavt. Da springer ofte hestene foran i feltet også fort til slutt. Noen ganger kan man da bli skuffet over hester som "bare" blir sjette, men sannheten kan fort være at han gikk suverent fortest av alle og faktisk hentet 20 meter på tethesten. Når de også kan kjøre fort på sisterunden er man tempotorsk.
Utvidet startboks: Det er når det er mer enn 7 hester på en distanse i voltestartløp. De må hestene på første tillegg volte på plassen til hestene fra dobbelt tillegg o.s.v. Det vil si at de er tidligere ute og kan nærmest gå i gang uten at de går ut i maksfart.
Voltestart: Det er startmetoden som blir brukt når ikke hestene starter bak en startbil. Hestene kjøres inn i et bestemt system slik at de på kommando kommer likt i gang ved løpsstart. Ved tillegg i løpene benyttes alltid dette systemet da hesten skal starte fra forskjellige distanser.

Utstyr:

Albuebelegg: Det er belegg som beskytter en hest fra og slå hoven opp i albuen på frambena når den traver.
Bakbensbelegg: Brukes som navnet sier på hestens bakben for å beskytte dem i trav når frambena kommer bakover i stor fart.
Bitt: Det er en metalldel som brukes igjennom hestens munn til å styre hesten med. Kan også være i plast for hester som er litt sår/øm i munnen. På hver side av bittet festes tømmene som går helt tilbake i sulkyen og som kusken styrer med.
Blinkers(Galopp): Hesten går med en slags maske/skylapper som gjør at den konsentrerer seg bedre. Den kan også ha en neserem eller pus på siden av hodelaget i sauseskinn, og det er ikke til pynt, men for bedre konsentrasjon fremover. Hesten kan se nesten 360 grader.
Busser: Det er en plastring som tres innpå hestens hov og brettes ned . Brukes som ekstra vekt for hester som trenger det, og beskyttelse for hoven.
Drasjekk: Er en sjekk som kusken kan justere når hesten er i fart. En lærrem går fra hestens hode og helt bak til kusken. Noen ganger kan det være en fordel og dra hestens hode opp litt underveis i løp, og da hjelper dette.
Draskylapper: Det er noen lapper som trekkes opp eller ned utvendig for hestens øyne slik at den ikke ser bakover når de er på plass, mange hester reagere positivt på det og blir litt piggere.
Entømmsbitt: Et spesielt bitt som brukes på hester som er skjeve og som av en eller annen grunn ikke er like fin å styre på begge tømmer. Et rett bitt som ikke er delt på midten slik de fleste andre bitt.
Gapegrime: En tynn lærgrime som sitter under hodelaget. Gir hesten en følelse av å ikke kunne åpne munnen like godt og dermed konsentrere seg om det den skal. Det er viktig at en sperregrime er plassert riktig, og at den ikke er for stram slik at det går ut over styring av hesten.
Gomtrøkker: En skarp variant av et sjekkbitt som gjør at hester som "henger" i sjekken og er dumstri blir bedre. Gomtrøkker finnes i utallige varianter og skarpheter.
Grime: Noe som man har rundt hestens hode slik at man kan feste hesten på stallgulvet, leies, håndteres o.s.v
Hodelag: Det er utstyret som hesten har i hodet, mest brukt til å feste bittet i slik at hesten kan styres, på hodelaget festes også mye annet ekstrautstyr om nødvendig.
Hodestang: Det er en stiv stang som blir festet ved hestens manke og i en ring i hestens hodelag. Den hjelper til med å holde hodet rett når hesten skal trave slik at han ikke kan vri hodet til motsatt side av der hvor hodestangen er festet.
Jordblender: Fåes i flere varianter og brukes over nesen på hesten. Noen hester er skvetten og redd for alt som beveger seg. De får ofte hjelp av en jordblender slik at de ikke ser så mye nedover, men heller konsentrerer seg om det de skal, nemlig trave. En tjukk pute eller vifte over nesen som skjermer for sikten til hesten.
Kikkerthodelag: Noen lærbiter er sydd sammen slik at hesten kun ser rett frem i to relativt små hull. Mest kjent som Rite On Line`s faste hodelag
Knebelegg: Festes på hestens framknær, og forhindrer skader på hester som slår høyre framben i det venstre kneet og omvendt. Finnes i mange varianter.
Langvogn: Her finnes det flere modeller ettersom årene går og utviklingen fortsetter. De gamle langvognene var ofte brukt på usikre kaldblodshester. Rette drag og sidestenger for så støe hesten var vanlig. I dag er stengene fastmontert på og vognene er poulære ettersom de er utviklet slik at hesten som kan slå bakut ikke treffer kusken i mage/bryst/hode. Veldig populær på unghester.
Luftsjekk: Er en type sjekk som hjelper til med å holde hodet mer stabilt, og er en fin løsning for de som ikke liker å ha sjekkbittet i munnen.
Modified: Den letteste og raskeste løpsvognen. Kusken sitter helt inntil hesten og det er en knekk på dragene som går på hver side av hesten. Det for at kusken skal kunne gynge og samtidig hjelpe til og løfte hesten ørlite opp og frem, om det virker er mer usikkert.
Murphyblender: Det er en stor lapp som festes på en av sidene på hodelaget (samme som skylapper, bare de er større). Den hjelper for de hestene som kan gå skjevt med hodet. Holder hesten hodet utover i banen mot høyre, festes lappen på venstre side slik at hesten må snu hodet innover for å se noe som helst mot venstre. Finnes også med et lite utskjært vindu i.
Sidestang: Det er metallstenger som festes på sulkyen som kusken med bena kan bruke til å støtte hester gjennom svinger o.l ved å legge den inntil bakben/rumpe på hesten slik at den ikke klenger inn/ut. Sidestenger kan festes på begge sider av hesten.
Sjekk: Det er den læremmen som går fra hestens hode og ned på ryggen/manken. Et sjekkbitt festes i munnen, på hver side går det en lærrem som møtes i pannen og går over hodet på hesten og ned på ryggen/manken.Har en stabiliserende effekt og forhindrer hesten i og ta hodet ned mellom frambena.
Sjekkbitt: Det er en tynn metallstang som ligger oppe i hestens munn og holder sjekkremmen festet fremme.
Slagreim: Det er en relativt tykk lærrem som går over hestens rumpe og festes i dragene på sulkyen. Den skal som navnet tilsier hindre en hest i og slå bakut og dermed treffe kusk.
Skylapper: En hest blir ofte stri/tar ekstra i når de mister synet bakover. Skylapper finnes i flere varianter. Hele, halve, kvarte, store, små og runde. De fleste har den misjon at de skal få hesten til å konsentrere seg maksimalt, og ikke minst svare på andre hester når de ser dem på siden.
Sulky: Vognen som benyttes bak hesten når det konkurrerer, det finnes flere typer løpe og treningsvogner.
Suspensorium: Brukes på hingster med store testikkler, noen får vondt i stor fart når "ballene" er for stor og en "susp" holder de på plass på en fin måte.
Sperrestropp: Noe man fester under magen på hesten i selen, som går mellom frambena og opp under haken på hesten og forhindrer den i å slå opp hodet.
Sprutmaske: Egentlig for hester på beite for å holde innsekter unna, men er videreutviklet for å hjelpe hester som ikke liker spruten av grus i ansiktet i løp.
Sko: Det er mange forskjellige typer hestesko som er laget i mange forskjellige materialer som plast, jern aluminium o.s.v
Travhobbles: Ulovlig i Norge og Sverige. Det er en reim rundt begge framben som går i en talje under hestens mage. Når høyre ben føres frem, blir venstre benet automatisk med bakover. Kan hjelpe for hester som galoppere helt uten grunn.
Tungestropp: En lærrem som man binder hestens tunge med. Brukes på hester som ikke konsentrerer seg fullt på sine oppgaver. Flere hester leker med tungen og da kan han få den over bittet i munnen, det kan i verste fall ende med at hesten svelger sin egen tunge. Noe som igjen kan føre til død.
Tåvekter: Er metallbiter som skrues fast i hestens hov. Dette gjøres for å legge til vekt på hester som har problemer med travet. Tåvekter er ikke vanlig i norsk travsport lenger.
Ørehette/propper: Er noe man har over ørene til hesten i løp. Når man drar dem av får hesten kald og frisk luft inn i ørene, noe som igjen gjør at noen får et ekstra gir mot slutten av løp. Kan også benyttes uten dra snor for at hesten skal høre mindre lyder o.l, ofte benyttet på hissige hester.

Generelt:

Dommertårn: En bygning på indre bane som er oppholdsrom for dommerene med best mulig sikt slik at de ser alt som fåregår i banen.
Dopingprøve: Noen hester blir testet for doping etter løp. Da følges hestene inn i veterinærlokalet og avgir blod eller urinprøve som blir analysert for å sjekke om ulovlige midler er i bruk.
Løpsproposisjoner: Det er betingelsene som er satt til hvert enkelte løp. F.eks 1609 meter autostart er distanse og startmetode. Åpent for norskfødte hester som har tjent under 150.000 kroner i sin karriere.
Oppasser: Det er personen som er ansatt hos en trener og har det daglige ansvaret for hestene som kommer til start.
Vekta: Det er plassen på en travbane hvor man henter nummerskilt, her jobber det som regel en person som også er behjelplig om man lurer på forskjellige ting.
Årgangsløp: Det er løp utskrevet kun for en spesiel årgang. F.eks bare 3-årige varmblodshester, eller 4-årige. Kriteriet og Derby er de mest kjente årgangsløpene vi har her hjemme.

Uttrykk:

Bong: Kvitteringen som viser hvilken hest du har spilt på og hva du har spilt for.
Bortvist fra start: Hester som ikke vil gå inn i startboks/volte innen en viss tid, bortvises fra start.
Cantre til start(Galopp): En pen oppvisningsgalopp før start.
Dødens: Det er posisjonen utvendig for lederen i et travløp, kan også være utvendig om andre tredjehesten, da er det tilbaketrukket posisjon. M.a.o hesten som fører an i andrespor.
Formtall(Galopp): Hvor god hesten er. Jo høyere jo bedre. Trekk ridevekten fra formtallet, den høyeste differansen indikerer en større sjanse til å vinne løpet.
God bane(Galopp): Optimale forhold for galoppløp.
Lett bane(Galopp): Litt hard bane.
Miler(Galopp): Hest som går sånn ca en engelsk mil – 14 -1800 meter.
Myk bane(Galopp): Litt mer svikt i underlaget.
Paddock(Galopp): Der hestene går før løpet. Kun eiere og trenere har adgang.
Pisk(Galopp): Ulovlig å drive hesten frem med pisk i Norge. Pisk brukes kun som et styremoment og som kontroll for rytteren.
Pulle opp(Galopp): Rytteren ber hesten senke farten.
Ridevekt(Galopp): Det hesten skal bære av vekt på ryggen og ikke det jockeyen veier.
Sprinter: En hest som liker korte distanser.
Stayer: Hest med stayerevne – går langt.
Strykning: Hesten er ikke bra og får ikke starte. Veterinæren avgjør dette.
Toto/Totalisator: Hvor du kan spille på hest.
Tung bane(Galopp): Det har regnet mye og mer anstrengende for hesten.
Varmingsvinner: Det er om en hest har sett uvanlig fin eller pigg ut for dagen under oppvarming. Kan også være missvisende da mange bare varmer sine hester helt rolig og ikke vi får se de i stor fart.
Vinnerhullet: Det er posisjonen bak lederen, lederen er selvsagt ikke automatisk vinneren, men rommet bak lederen er det såkalte vinnerhullet. Mang en ekvipasje har trålt seg frem til seier fra den posisjonen.
Vinner-paddock(Galopp): Der hesten får premien sin og jockeyen må veie seg etter løpet.